Language: DeutchEnglishNorwegian

ÅRESTUA PÅ NOMELAND

Årestuer var vanlige i Setesdal.  Den på Nomeland ble trolig bygger rundt 1680.  I 1821 ble nystog bygget. Da flyttet man stort sett inn der hvis det var soveplass til det. Huset på Nomeland har gjennomgått flere ombygginger. Men de fleste stokkelagene og praktisk talt hele taket har i lang tid vært der. Sotlaget  er der ennå.

En årestue måtte ha en del helt faste elementer.  Åre med blekkjestein, ljoreåpning med ljorestang, 1 eller mer vanlig to senger ca 160 x 105, inngangsdør og dør til kleven, beitskier på begge sider av inngangsdøra, gamlestogskap, pad rundt store deler av rommet, en langt gamlestogbord laget av et furutre, løspad med bordet og åren, brugdebenk og ikke minst viktig og karakteristisk, gjøya.  Nomeland har dette.

ÅREN

Åren med blekkjestein.

Slik kan også være

Ljoreåpning og ljorestang

Stuas sentrale punkt var selvsagt åren. Den dominerer på hele rommet. Her laget man mat og fikk en smule varme og lys. De gamle årene var av tre og ble brukt av folk som var oppvokst med slikt. I en moderne tid måtte vi bruke lokal stein. Dimensjonene på åren er slik det var. I et av hjørnene er det som før plass til å sette noe. Mot døra står blekkjesteinen. Den skulle dempe den kraftige trekken som kunne komme hvis døra kom fullt opp og det var vind ute. Med full åpning i taket ble det lett trekk/vind i rommet.

GJØYA

Gjøye og inngangdør

Festet på veggen

Feste for grytene

Gjøya holdt grytene over åren. Man kunne da få riktig høyde over ilden eller også trekke gryta til siden. Man må finne en furu som har vokst med 2 nesten like store røtter rett ut på hver side av treet. Det er ikke lett. Anders Dalseg fant denne på Bygland. Den gamle gjøya på Nomeland ble solgt en gang på 1920-tallet.

Bord og brugdebenk

Seng og gamlestogskap

Dør, beitski og pad

Bordet er det originale med sot under fra årestuetiden. Dessverre ble de engang delt i to, men nå er det satt sammen igjen. Slike bord måtte være av et eneste tre. På bordenden skulle alltid bonden sitte.  Rundt veggen er paden, sittebenken. Under denne er de lagringsplass. I overgangen mellom vegg og gulv lag man to planker og laget en såkalt moldpad for isolasjon.  Brugdebenken hvor det var best og sitte og ikke minst varmest, var for eier og kone.  Mellom bord og åren var en løspad.

Sengen(e) var normalt 105 x 160. Under sengen var lagring for ved.  Folk var mindre og sov litt sittende. At man satt for å være klar til å ta imot fiender er en myte. Mannfolk slåss mye, men overfalt ikke hverandre om nettene. Sengen her er 120 x 200 for å være en brukelig dobbeltseng. Gamlestogskap innehold flatbrød og annen mat. I dag brukes det til sengetøy. Beiskia på bildet er noe økshogd. Den andre og klevedøra er helt intakt. Ved døra var det ofte en liten pad, kalt fantepaden for den som helst ikke skulle lenger inn.
Golvet er brede planker fra trær som har vokst sakte høyt oppe i Ljosådalen. De er festet i bjelkene med treplugger.  I gamle dager var det en mye høyere dørstokk som gjorde at man kunne ha en liten, lett bevegelig dør uten at det var for ubehagelig å komme inn.  Det reduserte også trekken. Historier om at man måtte bøye seg slik at man kunne hugge hodet av folk når de kom inn gir selvsagt også spennende koloritt til guider, men dette er også uten rot i virkeligheten. Forklaring er som sagt langt mer praktisk og mindre turistvennlig. I en kultur med sterke æresbegreper kunne man selvsagt slå hverandre i hjel i ærlig slagsmål, men ikke på denne måten.

BRUK

Årestua er utmerket til overnatting. Hvis flere enn to vil overnatte med mulighet til å direkte opp til åpen himmel, er den nok av løse senger og madrasser. Til fest er det mulig å være 30 inne samtidig rundt gamlestgobord og et par små bord fra låven.Til konsert kan man være noe flere. Da er det også naturlig å bruke gangen like utenfor. Spelemannen står mest naturlig ved utgangsdøra mot sengen.

Comments are closed.